The festival state

Fascisme er en livsbejaende ideologi og doktrine. Slik jeg ser det representerer sosialismen dødsdriften i mennesket, og dens målsetning er passivitet, apati og middelmådighet, kombinert med absolutt lojalitet til offentlige byråkrater og staten. I motsetning til sosialismens gråhet er ting som ambisjon, energi, framdrift, opprørskhet, selvstendighet osv osv. Sosialismen vil naturligvis forsøke å ødelegge slike egenskaper i mennesket på et tidlig tidspunkt, og de bruker skolevesenet som et verktøy for å oppnå dette. Sosialistene ønsker at skoledagene skal vare lenge, men være læringsmessig inneffektive - meningen er at man på et tidlig tidspunkt i livet skal lære seg å akseptere meningsløhet, og sett fra et sosialistisk synspunkt er det viktig at ingen skal unnslippe denne meningsløsheten. Derfor må det private intiativ knuses innen utdanningssektoren. De kristen-konservative, med folk som Bondevik og Høybråten i spissen er litt mer tolerante her - de mener at skoler utenfor statens direkte kontroll kan aksepteres, men kun så lenge de er drevet av kristne sekter.

Over alt hvor det finnes ambisjoner, kamp mot undertrykkelse, viljestyrke og selvstendighet finnes det dermed også en form for anti-sosialisme. Denne anti-sosialismen trenger ikke å være fascistisk - mer primitive former for opprør kan være høyrepopulisme av typen Frp, nynazisme, anarkisme, politisk islam, og mye annet - men det er gjennom fascismen at den anti-sosialistiske kraften foredles til sin ypperste form, og det er nettopp på grunn av fascismens politisk og revolusjonære sprengkraft i kampen mot sosialisme og føydalisme at det har blitt et ord som gir samme assosiasjoner som satanisme. (og satanisme kan forøvrig også sees på som en mer primitiv form for opprør)

I middelalderen var sosialismen representert gjennom de religiøse retningene som forkastet det jordiske liv til fordel for en ny og bedre tilværelse etter døden, og samtidig som de spredte ideen om denne tilværelsen forkynte de underkastelse og lojalitet til paven, føydalherren og kongen. Denne sosialismen ble forkastet av borgerskapet på slutten av 1600-tallet og fremover, og denne revolusjonære bevegelsen var på alle måter anti-sosialistisk, da flytende begreper som "godhet" "gudfryktighet" "lojalitet" og lignende ble oppløst til fordel for konkrete begreper som profitt, merverdi og handel. Innebygget i den borgerlige opprørskheten lå (og ligger) det også en god del aggressjon, da borgerlig kapitalisme anser konkurransen mellom inndividene som positiv. Dette verdenssynet er forkastelig fra både en religiøs, nasjonalistisk og sosialistisk synsvinkel, og derfor forsøker de hver for seg, eller i samarbeid å avskaffe det.

Hva har så dette å gjøre med festivaler? Jo. Fascismen er elsker liv, og annerkjenner samtidig konkurranse. Disse to tingene henger sammen, og de henger igjen sammen med at fascismen elsker festivaler. Under Mussolini ble det i Italia feiret over en lav sko på partiet og statens regning. Fascistpartiet støttet de tradisjonelle festivalene som var før fascismen, og etablerte samtidig nye festivaler til ære for viktige fascister og historiske hendelser. Befolkningen er fornøyde fordi det blie mye god mat og drikke, partiet blir fornøyde fordi folk blir fornøyde med dem, næringslivet digget det fordi det kommer folk utenfra byen der festivalen ble holdt for å være med, og kanskje droppet det også innom et par turister som la igjen litt penger.

Hele tanken på offentlig fest og feiring av denne typen er til de grader anti-sosialistisk, da sosialismens mål er at alle skal "Yte etter evne og mota etter behov" hvilket i praksis betyr at alle skal leve på eksistensminimum og fylle ut massevis av skjemaer, stå i køer osv osv for at staten skal bedømme hvor mye de er verdt, og hvor mye de kan yte. Festivaler handler derimot om liv og overskudd - det er gratis vin til alle, og ingen trenger å fylle ut noe skjema eller bevise noe spesielt behov. Derfor blir det igjen en sammenheng mellom utbredelsen av festivaler, og forfølgelse av fest-bremser som vil ødelegge det gode liv. De radikale muslimene som vil sprenge seg selv i luften for å oppnå et liv i paradis, samt sosialistene som ivrer etter å støtte opp om disse handlingene gjennom å kalle det "anti-imperialisme", "motstandskamp" og andre absurditeter bør derfor kastes ut av landet etter en fascistisk revolusjon.

I alt for lang tid nå har arbeiderpartiet, SV, KrF og andre søppelpartier lyktes i å bremse avføydaliseringen av Norge gjennom å slå ring rundt elementer som kongefamilien, statskirken, bondesubsidier (hvorfor i helvete skal vi støtte småbønders rett til å ta opp plass som ulv, bjørn, skog og elg kan bruke bedre når de ikke en gang klarer å gå i overskudd?) og annet dilldall. Sett fra et radikal-fascistisk ståsted kan disse partiene sitt maktmonopol muligens ikke knekkes gjennom valg alene. Væpna revolusjon kan bli en nødvendighet for å sikre fremskrittet.

Sjekk også ut denne linken:
http://www.soc.cornell.edu/faculty/berezin/FestivalDisctatorship-new21.pdf