Fascisme og vold.

Revolusjon innebærer vold, fascister er revolusjonære. Punktum. Men når er revolusjonær vold et fruktbart politisk virkemiddel? Og hvem skal stå for volden? Fascisters synpunkter på vold skiller seg her fra kommunistenes og nasjonalsosialistenes. Kommunister ser for seg at revolusjonen skal være et slags folke-opprør der de glade amatører trekker ut i gatene for å kaste stein på politibiler og tagge ned stortinget,। Dette synspunktet på vold setter sitt preg på venstresidens politiske taktikk. Istedenfor å lade opp til et knusende slag der demokratiet og kapitalismen avskaffes bærer kommunistisk og sosialistisk vold preg av en litt-her-og-litt-der taktikk, der antiglobaliseringsentusiaster har små trefninger med politi og opprørspoliti foran verdensbankens sammenkomster, og med litt steinkasting mot Israels og USA sine ambassader nå og da. Nynazister følger en lignende taktikk, innimellom blir de arrestert for vold mot asylsøkere, eller ulovlig oppbevaring av våpen – uten at dette ser ut til å bremse innvandringen til Norge noe særlig, hvilket er deres overordnede mål.

Mussolinis synspunkt på vold var at dette var en oppgave for profesjonelle, ikke for amatører। Kommunistisk vold i etterkrigstidens Italia var preget av manglende organisering, koordinering og generell planløshet. Spontan vold utøvet av amatører – i mange tilfeller uten mål og mening. Fascistene hadde på sin side en godt organisert og erfaren milits som gjennomførte store og koordinerte opperasjoner som innebar opp til 10 000 mann, over store arealer - men dette var kun toppen av isfjellet. I tillegg hadde fascistpartiet skribenter, kunstnere, intellektuelle og vanlige arbeidsfolk i sine rekker, personer som ikke var medlemmer av fascistmilitsen, og som hadde liten eller ingen erfaring med vold. En slik profesjonalisering av volden er i tråd med fascismens teknokratiske idealer, som blant annet er innbakt i den korporative tankegang og system.

Dette innebærer blant annet at vold ikke brukes som et virkemiddel dersom man ikke er sikker på at det er nødvendig, eller oppnår store gevinster med den som man ikke kan oppnå på annet vis. Hadde Mussolini og de andre lederne av fascistpartiet igangsatt voldelige aksjoner dersom de var et lite knøtteparti som ikke kunne få reel politisk makt? Hadde de igangsatt voldelige aksjoner dersom Italia ikke var på randen av sammenbrudd og påfølgende kommunistisk diktatur, et diktatur som garantert ville medføre mer vold enn det fascistiske? Nei, de hadde ikke det. Bruk av politisk vold i Norge i dag er fullstendig malplassert, og de som utøver volden tjener ikke noe på det. På samme måte som at maoister i Nepal ikke oppfører seg likt som kommunister i Norge, bør ikke norske fascister å kopiere revolusjonære taktikker fra mellomkrigstidens Italia.