søndag 27. januar 2008

Revolusjon for faen!

Fortsatt er Norges og verdens politiske liv dominert av såkaldte "sosialister" som argumenterer for konservative og gammeldagse ting, hovedsaklig statlig dominans over individene, statlig eierskap og kontroll over produksjonsmidlene, statlig sentralisering og statlig føydalisme. På tross av at føydalisme har vært på vikende front som organiseringsform i mange hundre år, så blir det altså fortsatt argumentert for, og mange har stor tro på det. Den gangen føydalisme var på høyden ble det argumentert for med "Fordi Gud vil det, og Gud har valgt kongen" mens det nå blir argumentert for med "Fordi arbeiderklassen, og de svakeste i samfunnet tjener på det".

Istedenfor å gå tilbake til føydalstyret ser jeg for meg at vi heller bør utvikle oss fremmover. Korporatisme har vært med oss siden 1920-tallet, og bør snarest gjennetableres i sin mest fullendte form, med korporasjoner og et korporativt råd. Fra 1970-tallet og utover har nye organisasjonsformer kommet til, med navn som "New Public Management" og "Governance", dette er organisasjonsformer som muliggjør brukermedvirkning og arbeidermedvirkning i beslutningsformene innen den enkelte bedrift, samt en effektivisering og større muligheter for folkelig innblikk og kontroll med staten. Istedenfor å henge igjen i de gamle greiene bør vi bevege oss videre, det bør skje en revolusjon av nye tanker og ideer, samt vilje og evne til å utføre dem. Rabiate fascister som meg selv er her er en forløper og en avantgarde for det som kommer bak oss. Tiden for anti-tenkning, sosialisme og føydalisme over.

1 kommentar:

fascisten sa...

Sosialisme:
"Hva kan staten gjøre for meg?"

Fascisme:
"Hva kan jeg gjøre for staten?"

Mens førstnevnte spørsmål kun ender opp i en velferdsstat som tar penger der den kan og pøser de ut igjen til de trengende, passive motakerne, så ender sistnevnte i en idealistisk stat der man ikke bare kan bidra gjennom faktisk arbeid, men også gjennom å dele informasjon og kunnskap. Denne informasjons og kunnskapsdelingen kommer best til rette når den er organisert inn i korporasjoner.