Who where the fascists?

Hvem er fascister, og hvem er ikke fascister? Jeg mener at en god definisjon på fascisme er at det eksisterer et korporativt system, med korporasjoner - og at det er etablert en ettpartistat.
Sett fra en slik synsvinkel har det eksistert fire fascistiske stater, med fire fascistiske statsledere i verden:

Benito Mussolini - Italia
Fransisco Franco - Spania
Antonio Salazar - Portugal
Ioannis Metaxas - Hellas

Metaxas hadde planer om å lage et korporativt system i Hellas, men dette prosjektet ble avblåst av andre verdenskrig og det italienske angrepet på Hellas (Jepp, Mussolini angrep Hellas - en annen fascistisk stat. Metaxas tilot England å etablere militære baser i landet, og Mussolini startet en forkjøpskrig fordi han mente England ville angripe Italia gjennom Hellas) Det bør dog nevnes at ingen av disse regimene egentlig oppnådde de idealene som deres pådrivere så for seg at de ville oppnå - hverken innen korporatisme eller andre områder av ideologien. Dersom man føler for det kan man godt si det som kommunister sier når man forsøker å konfrontere dem diverse motbydelige kommunistiske regimer, og så at "Det har aldri eksister noen ordentlig fascistisk stat"

I tillegg til de fascistiske statene kommer de fascistiske partiene som aldri fikk makt. Her blir det en gråsone mellom nazisme og fascisme fordi mange fascistiske partier ble etablert utpå 1930-tallet, og da var like innfluert av tysk nasjonalsosialisme som main-stream fascisme (Fascisme var en internasjonal ideologi, nazisme var en lokal tysk variant på samme mot som at Pol Pot sin form for kommunisme var annerledes enn den vanlige marxist-leninismen som de fleste kommunistiske partier baserer seg på) På tross av dette kan vi nevne to partier som i hovedsak var fascistiske:

De brazialianske integralistene
British Union of Fascists

Jeg lurte litt på om det norske NS passet inn her, ettersom det faktisk forelå et korporativt program - men NS gikk i stor grad bort fra fascismen og vinglet over i nazismen istedenfor da det var mere oportunt for Quisling.

I tillegg til disse finnes det en rekke stater og statsledere som er av interesse for fascister å studere, selv om de ikke er direkte fascistiske. Disse er:

Chiang Kai-Check - Kina/Taiwan
Juan Peron - Argentina
Augusto Pinochet - Chile

I det tjuende århundret var fascismen i stor grad et middel i kampen mot kommunismen, men samtidig utviklet den politiske, filosofiske og økonomiske doktriner som har blitt kopiert av mer ufarlige og ukontroversielle politikere på sentrum-høyre aksen. Har fascismen en fremtid uten kommunisme som motstykke?