Blogg finito!

Dette blir innlegg nr 81 i denne bloggen - og det blir det siste. Jeg skal nemlig begynne å redigere min egen nettavis, AVE! som skal være et internasjonalt fascistisk nyhetsbrev som skal komme ut som word eller PDF-attachment en gang i måneden til de som setter seg på mailinglisten. For å ikke bli helt datanerd har jeg derfor besluttet å avslutte mine skriblerier på denne bloggen, og heller kun fikse og ordne bilder, artikkelrekkefølge, innledning og slikt til avisen. (Alle som vil kan komme med bidrag til nasjonal-syndikalist@hotmail.com) I løpet av denne det tre-kvart året som jeg har skriblet på denne bloggen har jeg vært innom en rekke spennende temaer som alle har vært av interesse for fascismen. Jeg har forsøkt å tenke nøye gjennom ting før jeg har skrevet, men jeg har sikkert tastet ned en og annen absurditet, eller grov skrivefeil alikevell.

Den forhenværende partilederen til American Fascist Party - Seth Tyrson - skrev en gang at fascister hverken utgjorde det ytterliggående høyre eller det ytterliggående venstre, og at det å være en fascist derfor krevde tenkning og forståelse. (Seth Tyrson mente også at ingen ordentlige fascister kunne stemme på republikanerne, og måtte velge demokratene istedenfor - men dette var det ikke alle som var enige i)

Både libertarianere, anarkister, kommunister, vulgær-rasistiske såkaldte "nynazister" eller "nasjonalister" og mange andre grupper presenterer enkle og endimensjonale, nærmest innstinktive løsninger på verdens problemer. Kommunister skriker "Stat!Stat!Stat!Stat" på forskjellige, mer eller mindre sofistikerte måter, mens de veiver med sine røde flagg, anarkister skriker "fuck alle autoriteter lissom!" libertarianere skriker om og om igjen at: "Det frie marked tar seg av det" mens rasistene kun er redde for alle som ikke ligner på dem selv. Sett i et slikt perspektiv virker det logisk at fascismen skal være en ideologisk kompis med sosialdemokratene og sosialliberalerne "løsningene finnes i sentrum" osv osv - men dette føles heller ikke riktig. For er egentlig sentrum sentrum, eller er "moderatorna" - som de heter i Sverige - egentlig moderate? Og er fascister særlig moderate?

Sistnevnte er ikke opp til meg å bedømme, men Jens Stoltenberg, som er det største symbolet på moderasjon i Norge er fullstendig ekstrem når det gjelder kompromiss og politisk akrobatikk - Eksempler kan være hvordan han gav lederen for magazinet skylden for problemer med muslimske land samtidig som han hevdet å være en beskytter av ytringsfriheten, hvordan han klarte å sno seg inn i regjeringsposisjon en tid tilbake gjennom å gå bort i fra en avtale han tidligere hadde gått med på anngående gasskraftverk, eller hvordan han løy om å skulle redde nordnorske fiskere gjennom å opprettholde subsier før sist valgseier. Stoltenbergs sist stunt var forøvrig å love å jobbe mot at vi i Norge skal betale mesteparten av vår skatt gjennom klimaavgifter slik Al Gore anbefalte da han var på besøk. Kommer dette til å skje? Nei.

Kristin Halvorsen forsøker nå å lære seg knepene - men lærlingen har ennå til gode å gjøre slik triksing like bra som sin læremester. Når SV sin oppslutning nå synker så lavt at de muligens kommer under sperregrensen ved neste valg fordi Fru Halvorsen ikke er flink nok til å manipulere befolkningen fører dette til at en ny runde som statsminister for Jens Stoltenberg blir alvorlig kompromitert - og derfor er det svært lite sannsynlig at Halvorsen noensinne vil få høre "You have done well my apprentice" fra Stoltenberg, eller bli oppgradert fra lærling til mester. (Innen Sith tradisjonen skal dette egentlig skje gjennom at eleven dreper mesteren, men unntak kan sikkert gjøres for ekstra flinke elever, muligens har ikke Halvorsen en gang prestert nok til å få sin egen lyssabel. Hun har ikke klart å gi videreførelsen av status-quo en hinne av venstreradikal glassur, slik som egentlig var meningen)

Å avslutte bloggen nå virker som en god ide, for jeg har en følelse av at jeg begynner å skjære ut i veldig mye vås og tøv - og dette var egentlig ment som en høykvalitets blogg. Men aller først skal jeg si litt mer om det temaet som jeg var innepå før jeg skeiet over i Sith og Starwars. Altså: Fascismen er verken høyreekstrem (verken i økonomisk eller rasistisk forstand) og ei heller venstreekstrem i verken anarkistisk anti-stat og anti-autoritets ekstremisme, eller venstreekstrem i sin kommunistiske total stat, total underkastelse og total sentraliseringsform. Fascismen befinner seg heller ikke i det politisk-akrobatiske sentrum, ettersom det finnes et sett med svært fastlåste mål og ambisjoner som skal forfølges. Fascisme er egentlig en ganske firkantet doktrine, og den er på ingen måte sammenlignbar med den berømte løken uten kjerne - slik venstresiden av og til forsøker å late som. Derfor er det også logisk at fascismen som doktrine sparker i alle retninger.

Det finnes ingen naturlig kobling fascismen vulgær-nasjonalistiske kloakkorganisasjoner som Vigrid og NP, det finnes heller ingen kobling mellom fascismen og det tradisjonelle akrobatiske sentrum, ei heller en kobling mellom fascisme og kommunisme. Fascismens nærmeste ideologiske slektninger er anarko-syndikalismen på venstresiden, og konservativismen på høyresiden, men de konservative og fascister kan kun samarbeide dersom de konservative ikke glir for langt ut til høyre slike republikanerne har gjort i USA, og fascister og den syndikalistisk innspirerte delen av anarkismen kan kun samarbeide dersom anarko-syndikalistene (en nesten ikke-eksisterende politisk doktrine i nord-Europa og USA) aksepterer fascismens tese om at et minimum av stat alltid vil være nødvendig, og at lokaldemokratisk eksperimentering i form av selvstyrende byer og lokalkorporatisme (Fristaten Fiume, Salo) kun er en mulighet etter en lengre periode der den nasjonale korporatismen blir etablert.

Jaja. Og slik er det. Kampen for en folkelig og politisk oppvåkning i Norge fortsetter, men denne bloggen avsluttes - skjønt helt avsluttes den ikke, for det som er skrevet her vil bli stående til nettet bryter sammen, eller blogger.com stenger den (hvilket jeg tror vil innebære at det må gå et år eller to uten noen klikk)

Absolutt helt til slutt vil jeg oppsummere noen av stikkordene for hva det står skrevet om i denne bloggen, slik at de som kun tittet innom kan vite hva de kan lære mer om gjennom å ta en titt på de resterende 80 innleggene som kommer bak dette:

Korporatisme, Mussolini, Kristin Halvorsen, Den rødgrønne regjeringen, anti-parlamentarisme, New Public Management, Putin, Vold, Starwars, islam, Robert Michels, skattestreik, Kloakkorganisasjonene Vigrid og NP, Sqadrismo, Struktur, Fascisme & Festivaler, Revolusjon, Den franske revolusjon, borgerlighet, Pinochet, Oswald Mosley, Chiang Kai Check og Kuomintang, totalitarisme, kongefamilien, skatt, stil og kultur i politisk sammenheng, nasjonalbolsjevikene, dyremishandling, SALO, frykten for det overnasjonale, FRP koden, Futurisme, homofili, utdanning, Historieforfalskern Bernt Hagtvedt, det fascistiske mennesket.

Her er nettsiden til avisen som jeg nå skal lage:

http://ave-newsletter.blogspot.com/

Skattestreik!

Staten er sosialismens hovedvåpen. Gjennom staten kan sosialistene opparbeide seg stort nok kunnskapsmonopol til å indoktrinere og lyve til befolkningen, og deretter kan de bruke den kontrollen de har oppnådd over befolkningen gjennom kunnskapsmonopolet til å få flere stemmer og nok makt i parlamentene til å utvide staten ennå mer. For at denne planen skal fungere må befolkningen inndoktrineres så godt at de ikke mister troen på veksten i offentlig sektor selv når den fører til forfall og elendighet i praksis.

Mens dette synker inn skal jeg ta et annet eksempel, på en annen type statsmakt som også er svært statsavhengig, og som er omtrent like dyrt i drift, nemlig det "opplyste" eneveldet. Ludvig den 16 brukte store summer på klær og luksus til seg selv, og på diverse byggeprosjekter, og et par kriger. Hvor skulle han hente pengene fra? Når statskassen var tom ble det lagt planer om å plyndre borgerskapet, men disse gjorde motstand og dette var en av de viktigste grunnene til at det ble revolusjon i Frankrike.

Så over til Italia i 1920-årene. I Italia hadde byene og lokalsamfunnene stort selvstyre på 1920-tallet. I de stedene hvor sosialistene vant lokalvalg forsøkte de så naturligvis å øke statens omfang gjennom å plyndre de lokale butikkeierne og andre med penger. Som respons på dette igangsatte fascistmilitsen skattestreiker, der de slo ringt rundt disse individene og beskyttet dem mot de lokale myndighetene når disse kom for å plyndre.

For hva er sosialismen og føydalismen uten staten, og uten muligheten til å kunne snylte på de produktive delene av befolkningen? Absolutt INGENTING. Dersom ikke folk med penger er villige til å gi disse fra seg til sosialistiske og føydale krefter kan ikke disse pengene etterpå bli brukt som et våpen mot dem. De fjonge og høyt utdannede såkaldte "intellektuelle" middelklassemenneskene som sitter på universiteter og høyskoler der de prater høyt om de fattiges behov for mer stat, mer sentralisering, og mer makt til dem selv vill være fullstendig hjelpesløse i en situasjon der det ikke kommer en jevn og økende strøm av klingende mynt inn i statskassen. Det forræderiet mot sivilisasjonen og inteligent liv som sosialismen representerer kan dermed ikke bli gjennomført i praksis dersom svindelens første offere ikke gjør aktivt motstand mot plyndringen av dem selv.

I Italia på 1920-tallet måtte pengene beskyttet fysisk, men i dag er det mulig å flytte dem ut av Kristin Halvorsen og den rødgrønne regjeringens klør på andre måter. Hvilken bank pengene står i, hva slags bankkonto, hvilket land, når de taes ut, hvor mye av gangen og hva de brukes til har veldig mye å si. Muligens burde det i større utstrekning enn i dag holdes kurs og opplæring i hvordan man skal snyte på skatten, slik at man unngår å styrke sosialismen og ufornuften. En slik aktivitet vil være revolusjonær på alle måter. Like revolusjonær som borgerskapets opprør mot solkongen i 1789, like revolusjonær som den fascistiske revolusjon i 1922.

Aaaaaargh!

BØ!!

Jeg har i lengre tid irritert med over de vulgær-nasjonalistiske og rasistiske grupperingene Vigrid og Norgespatriotene. Grunnene er selvfølgelig mange:

1) Dårlig smak
2) Latterlige meninger
3) Dobbeltmoral
4) Ekle og umoralske handlinger (Barneporno-saken mot lederen i NP, mishandling av trær, spredning av kvalmende flyere, vold mot innvandrere og andre)
5) De misbruker, korrumperer og fordummer det anti-sosialistiske drivet og engasjementet som finnes hos mange.
6) De forbindes i tide og utide med fascisme. En politisk filosofi som de ikke skjønner, aldri har satt seg inn i, og ikke vil klare å leve opp til om de skulle prøve.

For å nevne noen. I tillegg misliker jeg det nazistiske og rasistiske synet på nasjonalisme. For rasister er nasjonalisme enkelt ettersom de nasjonale flaggene og symbolene også er symboler for rasen, og dermed har det ingenting å si hva symbolene egentlig står for. Dette er falsk nasjonalisme. Ekte nasjonalisme er nasjonalisme er en situasjon der symbolene har en identitet, og symboliserer verdier som brukerne av effektene er enige om. Jeg som fascist har fks et ambivalent forhold til det norske flagget, grunnen er at jeg ikke vet om jeg egentlig liker de verdiene som det knyttes til.

I tillegg skal det sies at disse gruppene vekker mobber-instinktet i meg, hvilket jeg nå muligens burde jobbe hardere for å kontrollere, og dermed la være å skrive dette innlegget. Som en fan av Platon så mener jeg egentlig at deltagelse i politikken, og synsing om ditt og datt ikke bør være åpent for alle. Jeg mener at i et optimalt samfunn vil det eksistere et hierarki der alle kommer opp så langt deres evner strekker til, og at dette systemet er såpass rettferdig at ingen vil sette spørsmålstegn ved sin plassering. Lederne for staten i et slikt system - men også i dagens system må jeg ærlig innrømme - sitter der fordi de er smarte, arbeidsomme og dyktige, med unntak av muligens Kristin Halvorsen (blærg) som jeg hater intenst. Uansett har ikke den vulgære og frekke Øyvind Heian (og heller ikke jeg for den saks skyld) noen rett til å henge opp plakater der jeg anklager både den ene og den andre for voldtekt, medvirkning til mord osv osv. Jeg har heller ingen rett til å drasse inn diverse artister og ta de til inntekt for mine egne synspunkter kun fordi de har spilt en nasjonalromantisk låt på fele for fire år siden i en grand-prix finale. (Og forøvrig så er det nesten bare homser som engasjerer seg i grand prix blandt dem under 70.)

Faen heller Heian - hvor teit er det mulig å bli? Er det langt over streken at jeg mobber deg og hevder at du ikke burde ha ytringsfrihet, eller er det kun muslimer og negere man kan si den slags om? Og viser jeg muligens med dette innlegget forakt for svakhet, slik nynorsk wikipedia hevder at fascisme handler om? Det får så være.

Æsj Æsj Æsj. (#¤%=+!!!)

Jo, og en ting til: En siste grunn til at jeg forakter og hater Vigrid og Norgespatriotene kan være at jeg er noe skuffet. En tid tilbake så jeg for meg at anti-innvandring (og spesielt anti-islam) kunne bli en politisk mobiliserende kraft som kunne starte en intellektuell og folkelig politisk engasjering som ville ende opp med en total forkastning av de kvasi-sosialistiske ideene til partiet som SV, Rødt og andre samtidig som det ville blomstre opp en interesse for de kule elementene innen den "høyreekstreme" grenen av politikken. Altså at folk ville begynne å intressere seg for Sorel, Gentile, korporatisme, syndikalisme, Platon, Mosley, Pareto, Nietzche osv osv - Jeg så med andre ord for meg at det skulle forekomme en intelektuelle renessanse på mine premisser (Ja, det er muligens teit). Istedenfor dette har vi altså fått kloakkorganisasjonen NP i tillegg til kloakkorganisasjonen Vigrid, organisasjoner som indirekte jobber for å latterliggjøre mine idealer Jeg innser nå at dette er slik det må være, og at anti-innvandring ikke kan være samlende faktor for noe som helst bortsett fra de dummeste og svakeste elementene i samfunnet. Dette er da også en av flere årsaker til at jeg har gått delvis bort fra mindre tidligere svært innvandringsfientlige synspunkter. Jeg kan forsøke å korte ned mine tanker og følelser omkring dette temaet til en kort setning:

Hva skal vi men den ariske rase når NorgesPatriotene?

Svar på tiltale

Sigurd Lydersen hevder i svar til mitt innlegg "fascisme og festivaler" (som jeg også postet på politiskforum) at jeg er en historierevisjonist på lik linje med Bernt Hagtved (som løy om NS, korporatisme og lønnsforhandlinger høsten 2007, og lyktes i å føre norges befolkning bak lyset ved hjelp av Frp, som ikke avslørte selve løgnen selv om den rammet dem selv.) Tore Tvedt og andre tvilsomme elementer i det norske samfunn. Altså at påstanden om at alle former for opprør innebærer anti-sosialistiske elementer er historisk ukorrekt.

Tankespinnet rundt dette er i noen grad innspirert av Ayn Rand (som jeg har blandede følelser for. Ayn Rand som filosof og tenker er ekstremt overfladisk, og har en del logiske brister - nesten som sosialismen og kollektivismen som hun latterliggjør, men på tross av dette beskriver hun mange aspekter ved sosialistisk praksis og "tenkning" på en god måte), kombinert med den observasjon at INGEN av de rene sosialistiske revolusjonene som verden har sett har tilført statsvitenskapelige nyvinninger som har vart over tid. Altså: Det borgerlige opprøret mot kongen og føydalstyret i Frankrike i 1789 (som på ingen måter var sosialistiske. Borgerskapet var rasende, og styrtet kongen for å gjøre det enklere for seg selv og sine forretninger) førte til etableringen av parlamentarisme, og menneskerettigheter. Ting som ble skrevet inn i blandt annet den amerikanske grunnloven noe senere. Den fascistiske revolusjon gav oss korporatisme, som i noe utvannet form har blitt introdusert over nesten hele verden i perioden rundt og etter andre verdenskrig, og militærkuppet i Chile 1973 førte til utviklingen av New Public Management - et system for effektivisering og oppsyn med staten - som så har blitt spredd over hele verden utover 1980 og 1990-tallet.


Hvilke spor etter Lenin, Stalin og Mao ser vi så i dagens samfunn? Null og nix. Noe av grunnen er at dette ikke var reele revolusjoner, da de i alt for stor grad stresser lojalitet til staten og lederen. Slik jeg ser det er ikke sosialisme reelt, da det i alt for liten grad innebærer tenkning. Sosialisme som politisk fenomen handler om å utale positivt ladede ord i rett rekkefølge, og så følge de opp med en økning i offentlig sektor for at befolkningen skal assossiere det ene med det andre. Det ligger ingen reel tenkning bak - sosialisme er til syvende og sist kun basert på flokkmentalitet, innstinkt og følerier. På denne bakgrunnen anser jeg det som en selvfølge at Kristin Halvorsen, Torstein Dahle og andre ledende norske sosialister på ingen måte hadde følt seg hjemme i rekkene til lederne for den franske revolusjon i 1789. Dette var nemlig ekte revolusjonære. Sinna og ambisiøse individualister med store planer, på alle måter det omvendte av den svaklige "vi må ta vare på de svakeste i samfunnet og løfte i flokk" guggen som norsk sosialisme representerer. Tvert imot tror jeg at Dahle og Halvorsen hadde backet opp solkongen, da de for det første ville ha lyst til å være på den sikre siden ettersom kongen gjorde krav på å være indirekte valgt av gud, og for det andre ville de synes at individualismen, aggressjonen og ambisjonene til det borgerlige parlamentet ble for mye. Man må ikke glemme at dette var folk som var villige til å drepe for å holde på makten, lederen for komiteen for samfunn og sikkerhet, Maximilien Robespierre beordret over 1500 politisk motiverte henrettelser i tidsrommet 1793-1794.

Så istedenfor å gå med bøyde hoder inn i fremtiden, og akkseptere dumhet, stagnasjon, fattigdom, sløvsinn, depresjonen og sosialisme bør vi løfte hodet og se fremover.

NED MED SOSIALISMEN!

Philippe Lamour

I Boka "avante-garde fascism" blir man blant andre kjent med den franske intellektuelle fascisten Philippe Lamour. Lamour var en fransk jurist som også var opptatt av politikk, og da spesielt Lenins Sovjet-kommunisme og Mussolini sin fascisme. Lamour var en fan av begge retninger, men framhev at Mussolini var Lenin overlegen da hans politikk gjorde det mulig å bruke det beste fra alle samfunnsklassene produktivt, framfor å framheve en enkelt gruppe på bekostning av de andre. Dette har ikke kun å gjøre med borgerskapets, overklassens, storbønder eller whatnot sine klasseinteresser, men også med å gjøre at arbeiderklassen faktisk er i mindretall dersom man i dette begrepet kun legger det bybaserte proletariatet, slik Lenin og kommunister flest gjør. Her tenkte blant annet maoistene annerledes, da disse ønsket å forene småbøndene, industriproletariatet og deler av det lavere borgerskapet med hverandre i en slags autoritær nasjonalisme med Mao på toppen. Disse klassene skulle så gjennom partiets ledelse aktiveres (blant annet gjennom mystiske sær-kinesiske aktiviter som fks kritikk-selvkritikk) og på den måten fjerne overklassen gjennom kontinuerlig revolusjon, for så å ta skrittet over i kommunismen. Maoismen låner en del av sitt intellektuelle tankegods fra fascismen, men er samtidig fascismen underlegen fordi den hopper bukk over den fascistiske økonomistyringen, og dermed går i den samme plan-økonomiske og statsstyrte sentraliseringsfellen som alle andre kommunistiske land har gått i.

Så fascismen er fortsatt kongen på haugen. Ikke kun fordi det fungerer, men også fordi den har vært en inspirasjonskilde som har lånt av sin intellektuelle tyngde til andre retninger, slik som fks maoisme og sosialdemokrati.

De borgerlige idealer

Den gangen parlamentarismen ble innført ble den først innført kun for menn med fast eiendom. Tanken bak dette var at kun selvstendige næringsdrivende som var sine egne herrer, og som hadde frihet til å kunne stenge butikken på en hvilken som helst dag dersom de ville gjøre noe annet hadde det nødvendige overskudd, og den nødvendige kunnskapen og dannelsen for å kunne inneha et så stort ansvar som stemmerett. Videre mente disse dannede selvstendige næringsdrivende menn med flosshatt at alle på sikt ville bli som dem da det kapitalistiske system ville gi alle overskudd til å kjøpe sin egen eiendom og bli sin egen næringsdrivende. Altså skulle det på sikt utvikles en form for kapitalisme uten arbeiderklasse.

På midten av 1800-tallet begynte det å bre seg en mistanke om at dette ikke kom til å skje, istedenfor at det ble flere selvstendig næringsdrivende borgere ble enmannsforetakene satt under press fra de voksende konsernene, og på toppen av disse satt det borgere som plutselig ble mye rikere enn resten av borgerskapet. Dette likte borgerskapet veldig dårlig, for det brøt med den likhetstanken som småskala-kapitalismen hadde ført med seg. Som resultat av at drømmen om kapitalisme uten arbeiderklasse brast ble det umulig å forsvare et system der kun eiendomsinnehavere hadde stemmerett, og derfor fikk først alle menn stemmerett, og deretter alle damer på begynnelsen av det forrige århundret.

Den nye situasjonen førte ikke til at de forhatte storkonsernene (som både arbeiderklassen og det tradisjonelle borgerskapet mislikte) forsvant, og istedenfor fikk man like digre paraplyfagforeninger som LO og NHO - hvilket både er og var en uting. Drømmen om småskalakapitalisme var derimot ikke fullstendig knust, men de som ønsket dette begynte å se etter ikke-parlamentariske løsninger for å innføre det, og noen av disse ble fascister. Fascismen virket forlokkende på disse da den både ønsket å avskaffe de store paraply-fagforeningene til fordel for enkeltstående nisjefagforeninger/syndikater som passet bedre inn i det korporative system, og i tillegg ble drømmen om småskalakapitalisme introdusert inn i fascismen, da det på alle måter passet godt sammen med korporatisme, og andre deler av den fascistiske ideologi.

Etter andre verdenskrig var fascismen tilgriset av den vulgær-nasjonalistiske nazismen og Mussolinis samarbeid med denne, så mesteparten av småborgerskapet mistet troen på fascismen som løsning, men ideen om småskalakapitalisme lever videre blandt annet gjennom stor skepsis til internasjonale kjeder som McDonalds og Walmart på venstresiden. Venstresiden kan dog ikke hevde at de vil innføre småskalakapitalisme da de i teorien skal være for å avskaffe kapitalismen fullstendig til fordel for den massive og totale staten som styrer over samtlige produksjonsmidler. Hvorvidt Mussolini eller Salazar (Franco regner jeg ikke som en ordentlig fascist da han aldri innførte korporatisme) gjorde noe for å utbre og styrke småskalakapitalisme vet jeg ikke, men det hadde vært intressant å finne ut.

PS: Grunnen til at det er et bilde av Habermas sin bok "Borgerlig offentlighet" forrerst er fordi informasjonen om borgerskapets syn på småskalakapitalisme er hentet derfra, og fordi jeg vil at det skal være med et bilde per artikel.

The festival state

Fascisme er en livsbejaende ideologi og doktrine. Slik jeg ser det representerer sosialismen dødsdriften i mennesket, og dens målsetning er passivitet, apati og middelmådighet, kombinert med absolutt lojalitet til offentlige byråkrater og staten. I motsetning til sosialismens gråhet er ting som ambisjon, energi, framdrift, opprørskhet, selvstendighet osv osv. Sosialismen vil naturligvis forsøke å ødelegge slike egenskaper i mennesket på et tidlig tidspunkt, og de bruker skolevesenet som et verktøy for å oppnå dette. Sosialistene ønsker at skoledagene skal vare lenge, men være læringsmessig inneffektive - meningen er at man på et tidlig tidspunkt i livet skal lære seg å akseptere meningsløhet, og sett fra et sosialistisk synspunkt er det viktig at ingen skal unnslippe denne meningsløsheten. Derfor må det private intiativ knuses innen utdanningssektoren. De kristen-konservative, med folk som Bondevik og Høybråten i spissen er litt mer tolerante her - de mener at skoler utenfor statens direkte kontroll kan aksepteres, men kun så lenge de er drevet av kristne sekter.

Over alt hvor det finnes ambisjoner, kamp mot undertrykkelse, viljestyrke og selvstendighet finnes det dermed også en form for anti-sosialisme. Denne anti-sosialismen trenger ikke å være fascistisk - mer primitive former for opprør kan være høyrepopulisme av typen Frp, nynazisme, anarkisme, politisk islam, og mye annet - men det er gjennom fascismen at den anti-sosialistiske kraften foredles til sin ypperste form, og det er nettopp på grunn av fascismens politisk og revolusjonære sprengkraft i kampen mot sosialisme og føydalisme at det har blitt et ord som gir samme assosiasjoner som satanisme. (og satanisme kan forøvrig også sees på som en mer primitiv form for opprør)

I middelalderen var sosialismen representert gjennom de religiøse retningene som forkastet det jordiske liv til fordel for en ny og bedre tilværelse etter døden, og samtidig som de spredte ideen om denne tilværelsen forkynte de underkastelse og lojalitet til paven, føydalherren og kongen. Denne sosialismen ble forkastet av borgerskapet på slutten av 1600-tallet og fremover, og denne revolusjonære bevegelsen var på alle måter anti-sosialistisk, da flytende begreper som "godhet" "gudfryktighet" "lojalitet" og lignende ble oppløst til fordel for konkrete begreper som profitt, merverdi og handel. Innebygget i den borgerlige opprørskheten lå (og ligger) det også en god del aggressjon, da borgerlig kapitalisme anser konkurransen mellom inndividene som positiv. Dette verdenssynet er forkastelig fra både en religiøs, nasjonalistisk og sosialistisk synsvinkel, og derfor forsøker de hver for seg, eller i samarbeid å avskaffe det.

Hva har så dette å gjøre med festivaler? Jo. Fascismen er elsker liv, og annerkjenner samtidig konkurranse. Disse to tingene henger sammen, og de henger igjen sammen med at fascismen elsker festivaler. Under Mussolini ble det i Italia feiret over en lav sko på partiet og statens regning. Fascistpartiet støttet de tradisjonelle festivalene som var før fascismen, og etablerte samtidig nye festivaler til ære for viktige fascister og historiske hendelser. Befolkningen er fornøyde fordi det blie mye god mat og drikke, partiet blir fornøyde fordi folk blir fornøyde med dem, næringslivet digget det fordi det kommer folk utenfra byen der festivalen ble holdt for å være med, og kanskje droppet det også innom et par turister som la igjen litt penger.

Hele tanken på offentlig fest og feiring av denne typen er til de grader anti-sosialistisk, da sosialismens mål er at alle skal "Yte etter evne og mota etter behov" hvilket i praksis betyr at alle skal leve på eksistensminimum og fylle ut massevis av skjemaer, stå i køer osv osv for at staten skal bedømme hvor mye de er verdt, og hvor mye de kan yte. Festivaler handler derimot om liv og overskudd - det er gratis vin til alle, og ingen trenger å fylle ut noe skjema eller bevise noe spesielt behov. Derfor blir det igjen en sammenheng mellom utbredelsen av festivaler, og forfølgelse av fest-bremser som vil ødelegge det gode liv. De radikale muslimene som vil sprenge seg selv i luften for å oppnå et liv i paradis, samt sosialistene som ivrer etter å støtte opp om disse handlingene gjennom å kalle det "anti-imperialisme", "motstandskamp" og andre absurditeter bør derfor kastes ut av landet etter en fascistisk revolusjon.

I alt for lang tid nå har arbeiderpartiet, SV, KrF og andre søppelpartier lyktes i å bremse avføydaliseringen av Norge gjennom å slå ring rundt elementer som kongefamilien, statskirken, bondesubsidier (hvorfor i helvete skal vi støtte småbønders rett til å ta opp plass som ulv, bjørn, skog og elg kan bruke bedre når de ikke en gang klarer å gå i overskudd?) og annet dilldall. Sett fra et radikal-fascistisk ståsted kan disse partiene sitt maktmonopol muligens ikke knekkes gjennom valg alene. Væpna revolusjon kan bli en nødvendighet for å sikre fremskrittet.

Sjekk også ut denne linken:
http://www.soc.cornell.edu/faculty/berezin/FestivalDisctatorship-new21.pdf