De borgerlige idealer

Den gangen parlamentarismen ble innført ble den først innført kun for menn med fast eiendom. Tanken bak dette var at kun selvstendige næringsdrivende som var sine egne herrer, og som hadde frihet til å kunne stenge butikken på en hvilken som helst dag dersom de ville gjøre noe annet hadde det nødvendige overskudd, og den nødvendige kunnskapen og dannelsen for å kunne inneha et så stort ansvar som stemmerett. Videre mente disse dannede selvstendige næringsdrivende menn med flosshatt at alle på sikt ville bli som dem da det kapitalistiske system ville gi alle overskudd til å kjøpe sin egen eiendom og bli sin egen næringsdrivende. Altså skulle det på sikt utvikles en form for kapitalisme uten arbeiderklasse.

På midten av 1800-tallet begynte det å bre seg en mistanke om at dette ikke kom til å skje, istedenfor at det ble flere selvstendig næringsdrivende borgere ble enmannsforetakene satt under press fra de voksende konsernene, og på toppen av disse satt det borgere som plutselig ble mye rikere enn resten av borgerskapet. Dette likte borgerskapet veldig dårlig, for det brøt med den likhetstanken som småskala-kapitalismen hadde ført med seg. Som resultat av at drømmen om kapitalisme uten arbeiderklasse brast ble det umulig å forsvare et system der kun eiendomsinnehavere hadde stemmerett, og derfor fikk først alle menn stemmerett, og deretter alle damer på begynnelsen av det forrige århundret.

Den nye situasjonen førte ikke til at de forhatte storkonsernene (som både arbeiderklassen og det tradisjonelle borgerskapet mislikte) forsvant, og istedenfor fikk man like digre paraplyfagforeninger som LO og NHO - hvilket både er og var en uting. Drømmen om småskalakapitalisme var derimot ikke fullstendig knust, men de som ønsket dette begynte å se etter ikke-parlamentariske løsninger for å innføre det, og noen av disse ble fascister. Fascismen virket forlokkende på disse da den både ønsket å avskaffe de store paraply-fagforeningene til fordel for enkeltstående nisjefagforeninger/syndikater som passet bedre inn i det korporative system, og i tillegg ble drømmen om småskalakapitalisme introdusert inn i fascismen, da det på alle måter passet godt sammen med korporatisme, og andre deler av den fascistiske ideologi.

Etter andre verdenskrig var fascismen tilgriset av den vulgær-nasjonalistiske nazismen og Mussolinis samarbeid med denne, så mesteparten av småborgerskapet mistet troen på fascismen som løsning, men ideen om småskalakapitalisme lever videre blandt annet gjennom stor skepsis til internasjonale kjeder som McDonalds og Walmart på venstresiden. Venstresiden kan dog ikke hevde at de vil innføre småskalakapitalisme da de i teorien skal være for å avskaffe kapitalismen fullstendig til fordel for den massive og totale staten som styrer over samtlige produksjonsmidler. Hvorvidt Mussolini eller Salazar (Franco regner jeg ikke som en ordentlig fascist da han aldri innførte korporatisme) gjorde noe for å utbre og styrke småskalakapitalisme vet jeg ikke, men det hadde vært intressant å finne ut.

PS: Grunnen til at det er et bilde av Habermas sin bok "Borgerlig offentlighet" forrerst er fordi informasjonen om borgerskapets syn på småskalakapitalisme er hentet derfra, og fordi jeg vil at det skal være med et bilde per artikel.