Litt av hvert.

Holder nå på å lese boka "En bok om nynazister" av Katrine Fangen, og har så langt lært mye nytt, fks om skin-head kulturen som er mye mer enn en klesstil knyttet opp til nynazisme, slik jeg hittil har trodd. Boka tar for seg miljøet slik det så ut på midten av 1990-tallet, og er dermed utdatert i forhold til grupperinger som har blitt viktige senere slik som fks Vigrid og Norgespatriotene. Ved siden å forklare en del aspekter ved både nynazistisk kultur, gruppementalitet, skinhead-kultur i og utenfor de nynazistiske miljøene osv osv kommer Fangen også inn på de rent politiske aspektene, forskjeller og likheter med klassisk nasjonalsosialisme og den nye nazismen.

Fascistisk tankegods og ideologi er totalt fraværende hos nynazistene (I ennå større grad enn hos tradisjonell tysk nasjonalsosialisme, og ikke minst det norske NS som forsøkte å være en hybrid mellom nasjonalsosialismen og fascismen) men til gjengjeld har de tatt opp i seg enkelte elementer fra amerikanske sørstats-rasisme, som er en annen form for rasisme, og på mange måter er ett annet tankesett enn nazismen. Ett unntak fra regelen er et intervju der en fra miljøet sier noe om yrkesstyre framfor parlamentarisme (korporatisme), og at børsen bør oppløses slik at man ikke kan tjene penger på penger, men kun på å bytte varer mot dem. (Venstreradikal fascisme)

Som fascist ser jeg på nynazistene som politiske motstandere, på lik linje med kommunister og hasjrøykende såkaldt "antiautoritære" anarkister. Selv dersom det hadde forekommet en reel interesse for fascistisk ideologi og tankegods innenfor de nynazistiske miljøene ville jeg like fullt ha sett på dem som politiske motstandere da den fascistiske doktrinen må holdes ren, og til syvende og sist ikke passer sammen med nazismen. Korporatisme passer ikke sammen med førerprinsippet, rasisme passer ikke sammen med nasjonalisme da lojalitet mot rasen er noe annet enn lojalitet mot nasjonen osv osv. En greie med både nynazistene og motstanderne deres Blitzerne er at begge grupperinger er veldig praktisk annlagt. Vi fascister er derimot ikke praktisk anlagt i det hele tatt på det nåværende tidspunkt. Det er for få av oss til at det blir mulig å etablere lokale grupperinger, og derfor skjer fascistisk politisk aktvisme i stor grad på forum, facebook-grupper og lignende, der ting debateres og debateres...... og debateres litte grann til - noe som blandt annet var grunnen til at det amerikanske fascist"partiet" (egentlig kun en nettside) la ned nå nylig. Lederne mente at internett ikke hadde gitt de positive effektene som de ville oppnå, men mer ble en skravleklubb.

(http://www.americanfascistparty.com/)

Fordelen med den nåværende situasjonen er at det forekommer en form for rekrutering til selve ideologien (om ikke til lokale eller nasjonale fascistpartier, som ikke finnes) og at en del fascister blir veldig godt ideologisk skolerte, og at det også finnes mange akademikere blandt fascistene - noe som er totalt fraværende hos en del andre suspekte (sett fra allmuens perspektiv) grupperinger som fks Blitz og nynazistene - eller "den nasjonale bevegelse", "Radikale nasjonalister" eller hva det nå er de føler for å kalle seg.