Et par tanker om nasjonalisme

Innen marxistisk filosofi kategoriseres nasjonalisme som elitens forsøk på å bevare det bestående, og dermed sin egen maktbase. I en slik forståelse blir nasjonalisme nært beslektet med konservativisme, og begge disse retningene blir forfektet av den økonomiske og politiske eliten.

Slik var det i gamledager. I nyere tid har økonomien blitt mer globalisert, og eliten har blitt mer venstrevridd, altså holder ikke det tradisjonelle marxistiske synet på nasjonalisme mål. Like fullt er det fortsatt eliten som definerer de normative verdiene for hvordan nasjonalstaten skal se ut, og hva slags kultur den skal bygge på. Når eliten byttes ut vil verdiene skiftes, og dermed skiftes også nasjonalismens kulturelle og verdimessige base karakter. Arbeiderklassen er sjelden nasjonalistisk på elitens premisser, men kan bli det dersom eliten byttes ut med en annen elite som de føler styrer på deres premisser og innehar deres verdier. Eksempler på dette kan være nasjonalisme og patriotisme i Sovjet-unionen, og i fascistpartiets Italia. Gjennom disse revolusjonene ble nasjonalstaten, og den nasjonale kulturen redefinert av folket, det ble deres nasjon, og deres kultur. Kulturen skiftet innhold og ble radikal framfor proteksjonistisk.

Ting som nasjonalt samhold og kollektiv patriotisme kan ikke være basert på utdaterte museumseffekter av typen budnad, bonderomantikk og stavkirke. I det eliten byttes ut gjennom valg eller revolusjon blir den nasjonale kulturen videreutviklet, og skapt på ny. Det blir folkets framfor elitens kultur. På samme måte som at Tsaren og hans verdier ikke lenger definerte Russland etter oktoberrevolusjonen vil ikke Norge lenger være definert av Kristin Halvorsen, Magnus Marsdal og Jens Stoltenberg etter en eventull revolusjon i Norge. Norsk nasjonalisme i nyere tid er i stor grad basert på illusjoner om vår ”vellykkede” rolle som fredsmegler i andre land, og vår like ”vellykkede” uhjelp – samt ideen om at vi er bedre, lykkeligere og smartere enn våre mer primitive og kapitalistiske naboer i EU. Ikke bare er vi bedre, men våre husdyr er også bedre. Norske husdyr har det fint, og er naturlige mens EU sine husdyr er genmanipulerte og fæle, og lever triste liv i overfylte fabrikkhaller.

I virkeligheten er det slik at alle kyrne, grisene, kyllingene og de andre gårdsdyrene i Europas jordbruk har det akkurat like nitrist, og norske melkekyr er med sine overdimensjonerte jur er minst like grotekse som kjøttoksen Belgisk blå, dessuten er begge typene resultat av mutasjoner som det har blitt avlet videre på, og ikke genteknologi slik det av og til hevdes om Belgisk blå – men nok om det.

Alt dette, og mange av de andre verdiene og påstandene som forfektes av Halvorsen, Marsdal og co er selvfølgelig løgn og bedrag. Den fascistiske revolusjon vil ikke kun bytte ut eliten, og avskaffe statskirken, den vil også bygge en helt ny, mer ekte og sunnere kultur basert på de fascistiske idealer. Ut med kvasi-likhet og kvasi-snillhet, inn med autoritet, hierarki, korporatisme og teknokrati!