Homodebatten.

En tid tilbake var jeg innvolvert i en debatt omkring homofili i forumet på det amerikanske Fascistpartiet. Mange mente at homofili var en uting, og at det måtte være mulig å motvirke det på et slags vis. Ikke nødvendigvis ved å eliminere de homofile, men ved å innføre sunnere kjønnsroller og den slags. Den samme debatten foregår i Norge - selv om progressive krefter forsøker å late som om den er avsluttet ("Å herregud da, vi lever i 2007".)

"NO PUBLIC SEXISM."
Den daværende lederen for det amerikanske fascistpartiet - Seth Tyrson - mente at det ikke var noe problem, men at et fascistisk parti burde være imot "public sexism" hvilket innebærer at det må være en slags sensurkomitee som sørger for at plakater, tv-serier, radioprogrammer osv osv med eksplisitt seksuelt innhold blir fjernet. Dette ville også innebære at homoparader og slikt ville være no-no dersom Fascistpartiet styrte USA, (Såvidt jeg vet har de ennå ikke stillt til valg, så det er et stykke fram) men at de hadde hatt en åpent homofil mann i ledelsen, og at Tyrson ikke så noe problem med det.

For norske forhold vil en slik politikk innebære at kvinnegruppa Ottar ikke lenger vil trenge å reise rundt for å tagge ned H & M plakater, en statlig innstans ville sørge for at de aldri ble hengt opp. De prostituerte ville bli fjernet fra Carl Johan (åpenlys prostitusjon faller helt klart innunder kategorien "public sexism", men innendørs prostitusjon uten veldig offentlig annonsering av varene som selges blir en annen debatt) og dersom diverse psykologer har rett ville det minskede kropps-fokuset som ville være en av følgene av en slik politikk føre til at færre utvikler spiseforrstyrrelser.

Selv har jeg ikke så sterke meninger om dette temaet, men jeg er helt klart villig til å akseptere tiltak mot "public sexism" dersom det gjør mange andre happy (Jeg tror ikke de sexy H & M damene ville være et stort savn, er sexy damer over alt utendørs - og attpåtil i 3D :-). Dessuten ville dette være i tråd med fascismens ideal om å kombinere konservativ og sosialt radikal politikk. Det er absolutt ingen motsetning mot å være konservativ på et slikt område, og radikale på ett annet - et standpunkt radikalfeministene også er enige i.

LITT FLERE TANKER OM HOMSER
Helt til sist kan det være verdt å nevne at noe av det første den liberal-konservativ-fascistiske samlingsregjeringen til Mussolini (1922-26) gjorde var å forby homofili. Homofili kunne i Italia under fascistpartiets ledelse medføre opp til to års fengsel dersom man ble tatt for det. Lignende lover bli i perioden innført i mange andre land i Europa, noe av grunnen var at fenomenet begynte å bli kjent, og at man før det ikke hadde lover mot noe politikerne ikke visste fantes. Dermed bar situasjonen preg av moralsk panikk - en panikk som nok eksisterte over hele det politiske spekteret.

BUF-lederen Oswald Mosley skrev i sin selvbiografi fra 1968 at han i perioden som fascistleder var en brennende motstander av homofili, men at han på sine eldre dager (Mosley var på slutten av 70-årene når boka kom ut tror jeg) hadde fått ett litt mer liberalt syn på saken.

Hva gjelder den norske homofili-debatten er situasjonen litt spesiell fordi vi har stats-kirken. Staten har bestemt seg for å være imot alle former for diskriminering, og derfor må dette også gjelde for stats-kirken, selv om denne innstitusjonen baserer seg på en bok der det står veldig klart fastslått at homofili er en uting. Dersom statskirken blir oppløst (hvilket den bør bli) vil dette være opp til hver enkelt meninghet, uten at deres tolkning og praksis av bibelen blir noe som helst problem for stat og regjering.


ENNÅ LITT FLERE TANKER OM HOMSER:
AKP mente på 1970-tallet at homofili var ett småborgerlig avvikerfenomen som ville avskaffe seg selv i det klasseløse samfunn. På samme måte vil det være en del folk som mener at homofili vil forsvinne av seg selv etter hvert som det utvikles en fascistisk stat med sunne verdier, det er selvfølgelig mulig - men det kan også hende at homofili er mest arvelig betinget (Folk som ikke kan biologi tror at det ikke er mulig, men folk som kan litt mer biologi vet at det er mulig). Noe stort problem er det i hvert fall ikke. Dersom alle homsene bruker kondom så sparer staten en del utgifter på HIV og AIDS - også tillater jeg meg selv å ikke mene noenting som helst om hvorvidt homser skal få adoptere eller ikke adoptere unger. Den krangelen kan noen andre ta - eller vent litt: Jeg har faktisk en mening om temaet, litt useriøs vil kanskje mange hevde: Er det mulig å lage en lov som gjør at bare lesbiske damer kan adoptere unger? Damer er jevnt over mye smartere og snillere enn oss gutter, og når de i tillegg ikke er så i risikosonen for å få kjønnssykdommer, samt det har blitt påvist at de har færre partere og er mindre utro enn homsemenn, så er det tre gode argumenter for at lesber bør få adoptere, men det blir vell kanskje forskjellsbehandling... Akk ja, politikk er komplisert. Dersom jeg blir diktator tror jeg at adopsjon skal være en lesbe-greie, så får heller homsene være barnevakt for andre sine unger.

AJAJAJ. DETTE BEGYNNER Å BLI EN LANG ARTIKKEL
Når jeg søkte etter et bilde til denne artikelen fant jeg denne kule videoen. Enjoy:
(Klikk her)