Vladimir Ilyich Ulyanov (Lenin)

Lenin er russisk for ”jernmannen”, og dette var Ulyanov`s dekknavn den gangen det russiske kommunistpartiet var ulovlig under tsar-veldet. Lenin og hans parti ønsket å sette Marx sine teorier om klassekamp, revolusjon og kommunisme ut i livet – og i arbeidet fram mot virkeliggjøringen av det kommunistiske samfunn utviklet Lenin en serie egne teorier og teser som i dag er kjent som Marxist-Leninisme, eller M-L.

I korte trekk går Lenins teori ut på at det må etableres et revolusjonært kader-parti som styrter alle de andre partiene gjennom væpna revolusjon, og deretter etablerer en kommunistisk ettpartistat. Denne ettpartistaten engasjerer befolkningen i sin politikk gjennom dannelsen av sovjeter – som er en form for lokaldemokratisk forsamling der verv går på omgang, og valgte representanter når som helst kan bli kaldt tilbake av de som har valgt dem. Altså finnes det ingen fastlåste valgsykluser i Sovjet-systemet. Lenin ønsker også å nasjonalisere all industrien, og bytte ut det føydale leilendings-systemet som russisk jordbruk på det daværende tidspunkt i stor grad baserte seg på med statlige jordbrukskollektiver. Dette viste seg å ikke fungere veldig bra, og i 1921 startet Lenin NEP-kampanjen (New economic policy) som tok sikte på å de-nasjonalisere deler av industrien, og gjenninnføre det frie marked i jordbrukspolitikken.

Lenin var helt klart en innspirasjonskilde for fascismen, Mussolini selv startet sin politiske karriere som marxist, og han gikk aldri helt bort fra Lenin. Både ideen om kader-partiet og dets organisering, samt etableringen av en revolusjonær ettpartistat som innvolverer befolkningen i sine planer har fascismen fra Lenin. Fascismen skiller seg fra Marxist-Leninismen ved at dens plan for å oppnå dette er korporatismen, og ikke Sovjet-systemet. Fascistene ønsket aldri å nasjonalisere industri og jordbruk grunnet de dårlige resultatene av denne politikken i Sovjet-unionen. Sannsynligvis hadde Sovjet-unionen også gått raskt bort fra denne ideen dersom kommunistpartiet hadde valgt en annen person enn Stalin til å lede partiet etter Lenins død. Også innen kommunistpartiet var det stor skepsis til at revolusjonen skulle hvile så tungt på offentlig sektor, og offentlig byråkrati – hvilket blandt annet Leon Trotsky var en sterk kritiker av. Etter at Stalin tok over og avskaffet NEP hevdet Trotsky at Sovjet-unionen hadde blitt ett ”byråkratenes diktatur” framfor proletariatets diktatur, slik som var den egentlige målsetningen.

Egentlig kan vi si at både Sovjet-unionen og det fascistiske Italia feilet. Italia under Mussolini etablerte ikke det korporative system før uti 1930-årene, og da de gikk inn på tysk side under andre verdenskrig ble store deler av makten ført tilbake til Mussolini grunnet unntakstilstands reguleringer.

Så hvor går veien videre? Finnet det grobunn for en revolusjonær bevegelse i Norge og i Europa, eller ikke? Vi i Arbeidernes Fascistiske Parti mener at det parlamentariske system, og det borgerlige maktmonopolet under partier som Høyre, SV, AP og Rødt ikke sikrer det norske folks interesser på en god måte. Deres funksjon er å bevare framfor å forandre, hvilket vi ikke minst har sett nå under de siste årene med såkaldt rødgrønn regjering.

Forandring er kun mulig gjennom etableringen av et revolusjonært kaderparti, og dette partiet bør hente sin innspirasjon fra Italiensk fascisme framfor Russisk kommunisme ettersom fascismen lyktes bedre i å bedre levevilkårene for sin befolkning enn det russisk kommunisme gjorde. Utfordringen i første rekke er derfor å finne ut hva fascisme er, og deretter etablere ett fascistisk parti. I dette arbeidet må vi ikke la oss lure av borgerlig propaganda. De borgerlige interessene i samfunnet frykter fascismen på grunn av dens anti-kapitalisme og anti-borgerlige ideologi, samt dens revolusjonære sprengkraft. I lang, lang tid har de spredd løgner om fascismen gjennom sine medier, løgner som i stor grad har blitt slukt rått av en alt for naiv befolkning.

Ned med liberalismen og kvasi-sosialismen!

Avanti Fascismo!