Big business eller small is beautiful?

Etter at Chiles kommunistiske statslederen Salvador Allende ble kuppet av militæret i 1973 sa den nye statslederen Augusto Pinochet at han ønsket å gjøre Chile om til et land av entrepenører. Dette skjedde ikke. Under Pinochets ledelse ble Chile et land drevet av store amerikanske kjeder, slik som Walmart, McDonalds osv.

Noe av problemet med moderne kapitalisme er at det i alt for stor grad er dominert av store kjeder. I gamle dager eide hver kjøpmann - eller entrepenør – sin egen lille butikk, og hadde et par ansatte som ofte var hentet blandt familie og/eller venner. Dette gav en nærhet til foretningen og arbeidet som moderne kapitalisme mangler, og fraværet av denne retningen gir grobunn for ekstreme politiske retninger slik som fks kommunisme.

Fascister har tradisjonelt sett vært skeptiske til stor-kapital av den typen, på samme måte som at de er skeptiske til store paraply-fagforeninger slik som fks LO. Hvordan kan man så skape grobunn for en mer individorientert kapitalisme? En kapitalisme som ikke baserer seg utelukkende på gigantiske kjeder slik som Rimi og Spar?

I dont know, men problemstillingen er interessant. Rent økonomisk sett er det ingenting i veien med store kjeder og liberal økonomistyring. Chile hadde under Pinochet en økonomisk vekst på rundt 10% i året, situasjonen var omtrent den samme som i Kina fra 1980 og framover. Venstresiden hevder ofte at "jojo, men det er jo bare de rike som blir rikere" men dette er ikke helt riktig. Alle blir rikere, men dersom en som er rik fra før av blir 10% rikere, og en fattiglus også blir 10% rikere, så er det jo klart at han som er rik fra før får flere dollars eller Yen enn den som er fattig.

Pinochet er fortsatt populær i Chile i dag, på tross av en del stygge avsløringer av korrupsjon og grov vold og drap på opposisjonelle etter innføringen av demokrati på begynnelsen av 1990-tallet.

men noen fascist var han ikke.