lørdag 1. september 2007

Stil og kultur i politisk sammenheng.

Enhver politisk bevegelse som setter sitt preg på verden utvikler en egen kultur, klesstil, skikker osv. Mellom 1980 og midten av 1990 tallet hadde fks nynazister en helt distinkt stil, med barberte hoder, bukseseler, white-power music osv. Til sammenligning har norske hobby-sosialister sine palestinaskjerf, sine hasjpiper, og sin dobbeltmoral. Etter hvert som fascismen vokser som politisk fenomen bør også fascister utvikle en særegen stil. Dette er noe som selvfølgelig må skje av seg selv, et partiorgan kan ikke sette seg ned å bestemme hva slags musikk tilhengerne skal høre på, eller hva slags klær de skal gå i (eller kan det det?).

En fordel som fascister har, som fks anarkister hiphopere og pønkere mangler er at vi aldri vil kunne bli misbrukt av grupperinger som rød ungdom og SU (eller kan vi det?). Når den etablerte venstresiden forsøker å knytte til seg grupperinger gjennom diverse sleipe og manipulative tiltak mister disse sin genuinitet og egenverdi.


Hva gjelder musikk liker jeg selv:
Arcade Fire
The Knife
Sigurd Ros

Og en del annet. Hadde den siste CDen til Gåte for inntil et år siden, mye bra der. U2 er også bra – men jeg har hørt litt for mye på det, og gått lei.

Ingen kommentarer: