Nettverksstyring - Fra government til governance

Dette er tittelen på en liten, men teoretisk blytung bok som kom ut nylig. Folk som er interessert i moderne korporatismeteori, og har lyst til å trimme de små grå bør lese denne. I etterkrigstiden har korporatisme fortsatt å prege politikken og beslutningsprosessene i Europa og resten av verden – men navnet som beskriver fenomenet har skiftet med tidene. Under sosialdemokratiet på 1950-tallet og framover forbli ”korporatisme” et helt brukbart og politisk korrekt ord, men deretter ble ting klønet til, og vi fikk ord som ”neo-korporatisme” og ”lobbyisme” og deretter ”nettverksstyring”, som er siste ord på stammen (OK, lobbyisme beskriver noe annet enn korporatisme, men blir ofte brukt på feil steder, altså istedenfor korporatisme).

For å ro seg bort fra korporatismens ”mørke fortid” har ekspertene gradvis omdefinert og innsnevret ordet. Først til kun å definere stat-arbeidsgiver-arbeidstaker treenigheten, og deretter kun om de årlige lønnsforhandlingene mellom LO og NHO – hvilket blir for smalt.
I en periode førte denne voldtekten av språket til at det ikke fantes noe ord i det hele tatt som beskrev viktige politiske prosesser. Men nå har vi altså fått ”nettverksstyring” og denne boka tar opp fordelene ved nettverksstyring, og forklarer fallgruver som beslutningssystemer basert på nettverk må unngå for at de skal fungere. I motsetning til under fascismen eksisterer det ikke fastsatte korporasjoner i noen moderne parlamentariske land (bortsett fra muligens det årlige NHO-LO-STAT møtet), og dette gjør nettverksstyring noe svevende og ukonkret ettersom styringsnettverk dannes og forsvinner igjen hele tiden.

Like fullt bør fascister forsøke å sette seg inn i litteratur som dette. Teoriene og erfaringene som boka gir vil i aller høyeste grad være nyttige også i en fascistisk setting, og de graver dypere ned i stoffet, og bidrar med mer praktisk kunnskap enn det mer populær-statsvitenskapelig, fascistisk og utopisk litteratur som fks ”the comming corporate state” fra mellomkrigstiden gjør.

Oj, det var mye tung tenkning på kort tid. Nå må jeg sette på en fordummende film eller noe for å lade opp hjernecellene. Head hurts. Ugh!