Yes! Pasolini er død!

Pier Paulo Pasolini ble drept like etter å ha fullført det anti-fascistiske propagandamakkverket ”Salo – Sodomas siste dager”. Drapet ble aldri oppklart, men det har høyst sannsynlig noe å gjøre med denne filmen. Filmens tema er homofili, sadisme og fascisme - Og dens budskap er at fascisme leder til homofili og sadisme, eller omvendt – samt en særegen trang til å spise avføring. Dette dypt konservative budskapet blir prentet inn i seeren av filmen gjennom scene på scene med spekulativ seksualisert vold. Handlingen går ut på at en gruppe høytstående fascister tar en gruppe unge kvinner og menn som gisler i palasset sitt på slutten av andre verdenskrig, og bruker dem som redskaper for å leve ut sine seksuelle og sadistiske fantasier.

Etter å ha sett filmen må jeg si at jeg egentlig er ganske fornøyd med at fyren ble drept, men dette kunne selvfølgelig ha vært unngått dersom politiet hadde tatt affære og arrestert han - og dermed opprettholdt respekten for lov og orden. Er det slik at vi alle må finne oss i alle slags hatefulle og fordummende angrep fra venstresiden? Nei, deres politiske motstandere, og de etniske og seksuelle minoritetene som de til en hver tid måtte hate må selvfølgelig finne seg i en del, men det bør være visse grenser - selv for pietistiske og seksuelt frustrerte kommunister.

Filmen ble totalforbudt i hele Europa etter at den ble ferdig i 1975, men nå er den ute på DVD, og har allerede blitt vist på kino i forbindelse med en filmfestival. Dette mener jeg bør legge til rette for en debatt for grensene for hva det bør være lov å gi ut. Hvor skal grensen gå? Uavhengig av politisk budskap i filmer kan det argumenteres for at det skal være visse begrensninger for hva det er lov å vise på film. Dersom fks en høyrevridd filmmaker hadde fornedret seg selv til å lage en lignende film med kommunister i hovedrollene hadde problemstillingen vært den samme.

Og forøvrig synes jeg at politikk og sex ikke bør blandes - men kommunister går jo som kjent fort tomme for argumenter, så kommunikasjon mellom kommunister og ikke-kommunister vil fort degenerere til påstander av typen "Du er lite ikke homo ass!" og "Du spiser bæsj!"

Så uansett om det var sinna homser eller sinna fascister (eller begge deler) som drepte Pasolini er det bare å si: Job well done! Se filmen selv og se om du ikke er enig.